#210 - Vegard Breie | Norges Mest Stoka Ekstremsport-fotograf

Vegard Breie er en skibums og fotograf fra Ål i Hallingdal. Det siste tiåret har levd av å fotografere og filme ekstremsportutøvere, og har jobbet med aktører som f.eks. Red Bull, Norrøna, NRK, Swix, UFC, K2, Suunto, Firestone og Mastercard. Han har hatt bildet sitt på coveret til Photography Annual, og fått prisen for årets bilde i Freeskier Mag to ganger. I tillegg til å kjøre ski er han en ihuga klatrer, downhill-syklist, og generelt friluftsliventusiast. Nå er han aktuell med å ha laget to klatrefilmer som han turnerer rundt i landet med. Sjekk ut klatrefilm.no for mer info.

Takk til Piteraq og Urkraft for samarbeidet i denne episoden.

Gira på å bidra til produksjonen av dokumentarfilmen om Western States? Doner en slant på Spleisen her.

Sjekk også ut Patreon-kontoen til NEDA. Der får du tilgang til hundrevis av slike episoder som denne som ikke ligger på Spotify og Apple Podcasts. 

Transcript

Vegard Breie (00:00.43)
For det jeg skal si hele greia med dette er at, jo da, jeg lager filmer, men hele poenget mitt også, som jeg tror og håper å krysser fingre for at det er rom for, det er jo litt å skape en liten møteplass for klatremiljøet. Målet mitt er at dette skal føles og fremstå som at dette er jo på en måte, dette er norsk, det er norsk klatring, det er for norske klatre. Det er ikke noe sånn her kommersielt supershow som kommer fra utlandet, uten å ha noe feeling for miljø eller...

Eller er det noe som helst? Jeg skal ikke snakke ned filmer mine, men fuck noe der. Det kulaste er å ta en pils og prate pis. Nå er det alvor.

Ja, hallo?

Ja, goddagen folkens. Velkommen til dagens episode av podcasten Nå er det alvor. Mitt navn er som alltid Hans Kristian Smedsrød, og i dag skal dere få høre en prat med Filmskaper og skibums Vegard Breie. Han Vegard, han er jo da brennaktuel med sin egen filmfestival. Han har nemlig laget noen klatrefilmer som han turnerer rundt med i det ganske land.

Han startet i Ål 5. januar og så reiser han videre til Oslo, der han har visning på Pokalen Vulkan 11. januar. Så hvis du hører på i dag, i dag gir jeg ut podcasten 11. januar, hvis du hører på i dag, kom dere til Pokalen. Jeg skal legge en link i show notes, så kan dere kjøpe biletter. Neste destinasjon, det er Skien, så skal han til Zongdal, så Bergen, og så kommer han til Åndalsnes.

24. år. Og så skal han videre til Ørsta, og så Kristian Sand, og Trondheim, og Oppdal, og så avslutter han med en siste filmkveld på DNT Sør-Enga i Oslo, 7. februar. Så folkens, hvis dere har lyst til å se norsk klatrefilm, filmer i Norge, norske klatre av en norsk filmskaper,

og ta noen øl og prate litt skit med andre klattere, så er det bare å ta turen. Og så har det seg sånn at mesteparten av episoden til Når det er alvor ligger inne på Patreon bak en liten betalingsmur. Men cirka en gang i mån så er det en kommersiell aktør som såkalt låse en episode opp til alle og enhver. Og i dag er det ingen ringere en Piteraq og urkraft.

og Piteraq kjenner dere sikkert til. De har alt du trenger til klatring, rando, og terengultraløping og fjellsport generelt. De fører for eksempel Kilian Jornetts sitt merke normal. Og de kommer garantert til å ta inn den nye skoen Kboix i løpet av våren. Denne skoen som har en utbyttbar midtsåle som gjør at du kan tilpasse den etter din fot.

Og så kan du bytte den ut når den er slitt ut, i stedet for å kjøpe nye sko. Det er ganske så genialt og bærekraftig, spør du meg. Piteraq har tre butikker. Det er to i Oslo, en i Parkveien og en på Sandvikka Storcentre. Og så har de en midt i Smørrøyet i Nordens Chamonix, nemlig Åndalsnes. Og hvis du har lyst på en god deal, om det er klattrudstyr eller et dunjakt,

eller løpesko, så det er bare å si til de ansatte i butikken at du er nedalytter. Så kan det nesten garanatere deg at du får en knakendes bra deal. Som jeg sa så er denne episoden også sponset av Urkraft. Du får høre litt om Urkraft litt ute i episoden. God lyttingsdag folkens, og så får dere bare ta og komme dere på pokalen. Og så sees vi her på Åndalsnes 24. januar 2024.

Da kjører vi. Vi kan starte på nytt. Det blir en litt sånn rocky start med katte på fanget. Er det lurt på om vi er med i gang, liksom? Eller hvordan? Vi er i gang nå. Nå er vi med i gang. Vi tar det herfra. Allright. Vegard Breie, skibombsfotograf. Ja. Hvor sitter du nå? Nå sitter jeg i garasjen hjemme i Ål. Også kalt...

foto studio, så jeg kan jo snu skjermen her, så ser du her, jobben er drym akkurat nå. Åh, daven. Masse Matshus langere enn ski. Ja, så hvis du ikke er på en ny skipark, så kan du bare bryte inn her, da. Dette her er jo sikkert top-hemmelig next year's shit. Altså, faen, stemmer det? Det er jo sånn NASA-prototyper alle sammen som må ikke filme de. Nei, ok, ok, ok. Nei, jeg bare kødder deg. Jeg vet jo faen, men...

Men det er i hvert fall den her der. Og så har vi jo da Moonboarden. Da, men. Som er en kore studiogarage, som med respekt for seg selv må jo ha det. Ja, ja. Og så kan vi sånn, skal gi det en fulltur da. Så har du liksom innenover her da, så er det på en måte studiodelen. Så her er liksom fotostyret. Og så er vi over på den morsomme delen da, som blir liksom rundt hjørnet her. Hvor liksom alle er sida, og så alt da.

Rack og sånn, nå er jo liksom denne her Peggvålen ganske trist, for alt ligger jo i forskjellige biler og sekker og ting og ting. Ja, det er sånn det skal være. Det skal brukes. Ja, det er liksom litt det laget, sånn der, vegg da, for at det skulle være litt sånn kult og sånn da, med liksom alt utstyr og sånn, men problemet er at det ligger alltid en eller annen sekk, så det er den veggen er alltid tom.

Men det er jo dritfett at du lever av å lage content fra the great outdoors. Ja, for det er jo ganske rått da. For det er jo liksom, funny når jeg snakker med det nå da, så kaller du det at jeg lever av å lage content på en måte. Men jeg har jo liksom da, siden jeg har holdt på med skifot i 20-årene også, så er det liksom...

Content er jo et nytt ord på en måte i min verden, ikke sant? Så jeg var, hvor faen er det? Eller sånn... Jo, det er jo dere kalles nord, da. Men det er jo liksom... Jeg har jo bare tatt skibilder hele tiden. Jeg har jo ikke liksom... ..tenkt på det som content, eller... ..på en måte YouTube, eller... ..liksom til zoombruk, da. På en måte for meg, så har det jo liksom alltid vært å få ting på trykk, som er det store mål, da, ikke sant? Ok. Men det er jo ganske oldschool nå, da. Så jeg spør deg.

Hvordan startet du med det her? Jeg er 38 nå. Og så starter det med at hele oppveksten var at den klatrede om vinteren. Så klatrede den inn i mandag, onsdag og fredag. Og så var det kveldkjøring på ski tirsdag og torsdag. Og så var det konkurrere på ski helgene.

Og så var jeg jo en god gjeng her som alle tok jo fri fra skola hvis det snødde for eksempel. Det var liksom standardproseture som er litt av funn i retrospekt. Så jeg var sånn, ja det var jo liksom helt akseptert. Det var jo straight furl. Så det var jo mye snø så jeg var med på ski da. Det var helt uhørt i Tromsø. Ja, ikke sant. Jeg skulle ikke ha en gang og det var når Arctic Challenge kom til Tromsø. Ja.

Vi snakket ikke videregående utdanning heller en gang, men det var typ 10. klasse. Det så kjørte mor og faen min med hele bakken. Og så vet jeg ikke, når det går ut av videregående, da er det jo 18. Og første året da var det veldig mange gode skikjører fra året som jeg kom fra. Det er litt sånn tilfeldig, fordi det er...

Det er noe bare en gang sånn da. Så alle de kompiser mine, de var jo litt mye flinkere med egentlig. Så de skulle jo ut og filme og satse på skikjøringer da. Og da hadde ikke noe annet å finne på studere eller forsen eller sånn. Så da, da var det bare meg da. Og ville ta bilder da. For jeg hadde jo gått medielinja og liksom litt den retningen da. Og så siden det så har jeg bare levd av foto da. Rått.

Hvordan har businessmodellen vært med å leve av foto? Eller for å få trykk nasjonalt og internasjonalt? Ja, det var det jeg skulle til å si. Jeg har jo levd av fotosiden da, men det skal jo sies at det startet med å ta bilder av boliger som skal selges i Oslo. Eller allere først, så startet jeg jo med å jobbe på Tele Nord, på sånn kundeservice. Det var liksom...

Standa prosedyret før for skiboomsing var jo at du måtte prøve å legge opp 30.000. Hvis du hadde det i cash, da hadde du nok den vinter i Alpen. Det var nok. Det var nok for en vinter i Alpen. Ja, det var liksom den tida målestokker i hvert fall. Så jeg vet ikke om dere har sånne målestokker nå, men det har skjedd litt der også, syns jeg, fordi det er siste ti, femton år alt på siden. Altså, det er jo ikke så mange som er sånn skibooms per def lenger nå som før.

Det virker som i hvert fall, for nå skal jo alle studere, og alle skal liksom jo, det skal sats litt på ski, men det skal fortsatt ta en bachelor eller et eller annet greier da, mens forrige år så var det bare sånn at vi hadde jobb, og planen var å sa opp den først i januar, hadde med en veisbilett til München eller kofankene var da, ikke sant? Og så, eller så spleise med på en transporter da, som alle budde i, og det var liksom helt på det nivå da. Det er jo ikke så mange ordentlige...

klatre dirtbags igjen heller? Sånn onkelige dirtbags? Hvis du bor i en van nå, og bomser rundt i Alpene, eller hvor enn det måtte være, så har du som regel en master i informatikk, og kan jobbe som utvikler fra vanen din med internet. Ja, og så er det litt å mene at, og litt det der at du, ja, du har kanskje det fra før da, men ok, men da har du jo rekke å tatt det da.

Da kan du ikke kjøre på ski. Det var jo litt enten enn du studerer, eller så satser du på en måte på... Det blir jo samme som deg som går langere enn som toppedrett. Det er noen unntakt som klarer å studere ved siden av. Men for oss var det liksom når vintern kom, så satser folk på ski. Da gikk det jo ikke på skole på en måte, for du må velge hva du skal bruke dagen på. Og for dem var det jo skikjøring på en måte.

Så det har jo skjedd litt der. Det er jo det som sier at de som bor i vans nå, nå er det jo sånn vanlife og sånn fancy pants liksom. Jeg husker jo på det mest knutete, så husker jeg, jeg er jo knut den kompis, jeg husker med med en året så hadde vi en sånn stasjonsvognbil. Som er buddig, og så liksom, hvor kveld, så la vi bare setene ned på en måte, sånn at vi så vi setene da i fremsetene. Og så

Det var ikke skiboksen på bilen heller, for det var den billigste leiebilen vi fikk tak i der. Det var dyrt å kjøre hele vegen ned. Og så husker jeg at vi la skia under bilen for kvelden, når vi skulle sove. Og så sov vi 3-4 netter i den mens vi var på parkingsplasset til skicentret.

Og så en gang i blant, et par ganger i uka, en gang i uka, så spanderte de på å se en billig overnatting for å få dusje og få litt varmen i kroppen. Ja, og få sove ordentlig ut. Ja, og tørkegreier og sånt, så det var jo fy faen, men det var kanskje mest bomsett jeg har holdt på med i dag da. Det var ganske dyrt. Hva som drev dere til å holde på sånn? Nei, det er jo bare at det er kult på ski da.

Også for min del var det jo liksom, ja, den business-delen der, så var det jo liksom, alle kompisene mine, de var jo så gode på ski og sponsa, liksom, så forskjellige merkevarer og sånn var jo keen på bilder av de etter hvert, for de var jo med i skifilmer og sånt, som også var litt større før, kanskje, det var litt færre, litt større filmer da. Også etter hvert så var det jo bare rundt på alt av konkurranser da, sånn frik og Røddeldal Freeride,

Heter det, som var det store før. Da var det e-han Ivrikiden som var rundt på absolutt alt. Da sendte jeg bilder til friflyt, og så havna det på nettsiden. De trengte kjappe saker fra ting der. Og lokalaviske. Ja, og lokalaviske og sånt type ting.

Og så etter hvert, når sesongen var over, så sendte vi en batch med de beste bildene mine fra gjennom sesongen, fra Alpene. Så vi sendte til både sponsorer og Fri Flyt og alle mulige, og så fikk vi noe bilder på trykk i Fri Flyt. Og så etter hvert, nesten steget er at etter hvert, så ser vi sviks og matsus her nord. Så ser vi hvem som er hot shit på å ta bilder av skikjøring. Og så ringer de til deg.

Sånn som å ha trykk på bilder på trykk i fri flyt. Og den bussinsmodellen er jo den samme for hvem som skal starte i dag. Det å ha bilder på trykk der eller på nettsiden, eller at prof utøvere deler de greiene. Det handler jo ikke om penger av det, men det er jo et utstillingsvindur, ikke sant? Og så når Aker Kverners skal ha noe bilder av ansatte på påskerskittur i hytta i Hemstad, så kan du ta 50 000 for helg for det, ikke sant?

Men det virker som at stillbilder er ikke så hott lenger. At i bynnerummet i Norsk produksjon nå, så er det video det handler om og YouTube. Stemmer det eller? Ja, det er jo kanskje litt begge deler. Det blir jo litt sånn hvor du... Jeg tenker at det blir jo litt hva du vil drive med på en måte. Så du må nå bare kjøre på med det. Men det vil jo alltid være behov for stillbilder også. Så det går litt hånd i hånd.

Men det er kanskje mer det at det er en kombinasjon mer blitt, som jeg gjerne er trendig nå, og litt behovet. Men jeg ser jo det at jeg får med, som yrkesaktig med dette, og kun driver, så er det jo 50-50, vil jeg si. Jeg har jo vel så mange jobber som kun er på stills, da, ikke sant? Så hvor det ikke er snakk om video en gang, for noen ganger så går det liksom det å lage film, da, i en holdsproduksjon, går litt utover mengder du får av bilder, det gjør det jo.

For du må velge hvilken knapp du trykker på, og da er det ofte jeg har kunder som trenger meire bilder noen ganger også. For det er jo, ja nå er det jo mye reiseliv han jobber for, ikke sant, destinasjoner og sånt type ting. Og veldig ofte så er det mye, det er fortsatt mye ting som blir trykket opp da, ikke sant. Eller skal ligge på heimesnivå, hvor ikke alt kan alltid bevege seg da. Hvordan har hele mediaspaceet endret seg fra du startet til nå? Hvor er det fokuset ligger?

For det er det også mer sykt, at folk tror det er så sykt forskjellig, men jeg føler ikke at det er så mye forskjellig. Det handler jo bare om å stikke ut, lage greiene, og så lager du bra greier, så blir det plukket opp. Men jeg tror kanskje det folk misforstår litt er at jeg tror ofte så ses... For jeg får jo mye henvendelse av litt sånne unge og yngre folk og sånn, og får lese litt på skole og sånn. Og da ofte så virker det som om folk tror at det kommer til det, på en måte.

Men det er jo det som det ikke gjør, på en måte. Men hvis du har lyst til å bli skifotograf, eller klattfotograf, eller løpfotograf, eller hvor du måtte være i dag, så er det jo veldig enkelt. Det er jo ikke rakkeforskning, egentlig. Og folk skjønner jo det at da må du være på Tromsø Sky Race, så må du være av Han Iverikiden, som springer rundt og tar bilder av hver enkelt. Og hvis du da er like ivrett på, og legger ut greien, og deler det, og bare får ut der, så vil du jo bli lagt merke til. Så enkelt er det, liksom.

og folk tenker at det er så mye mer konkurrans i dag, og det er kanskje litt mer konkurrans i dag, men det er fortsatt sånn at det er veldig enkelt. Det er den som er ivrigast, den vinner. Det er sant det. Og for min del er det også sånn at det er bra eksempt på det da. Det er jo det at når du er 14-åring, 16-åring eller noe sånt, så har du noe som heter særevne i norsk timmen. Jeg vet ikke om du husker det, Hånd. Jo da, jeg husker det. Ja, da var vel jeg den eneste jeg vet om som hadde fri flyt som særevne.

Da var retningen satt, så det må være så ivrig, men hvis du er det, så er det ganske lett. Jeg tenker på skifilmer, snowboardfilmer og klatrefilmer for sånn 20 år siden. Da kom det et par store i året, og det var det. Men nå er det for eksempel sånn, han skirmer ikke sant, pumper ut en i uka nesten.

Det finnes mye mer innhold, og det er mye mer hyppy. Det har jo endret seg litt. Ja, for all del når du sier det, nå blir det litt sånn på sparket her for min del. Men for all del har det endret seg ganske drastisk det. Og særlig for utøverene. At det før så var det litt færre profiler, som var større. Fordi de var de som ble plukket opp av filmselskapet.

Det var jo liksom The Golden Age som Nessi holdt på å si, særlig på det må være sponset og utøver da. Så var det jo sånn at hvis du var det på tidlig 2000-tal, så hadde du jo skikkelig årslønn liksom. Ja, da var du jo i det gode selskapet. Ja, og det var litt sånn at det hukk seg det, særlig på skikjøringen, så var det, det var liksom make or break et grei også, fordi at hvis du først kom innfor selskapet,

så var det lettere å bli god også, fordi da var du plutselig tatt med på tur til Alaska, eller Hellesking i Sundmøre og sånt type ting. Mens hvis du wobblet under, det blir jo litt samme som landslag i langrenden og sånt type ting, hvis du først kommer innfor, så er det mye lettere å ta det til det neste nivå, for da ofte er det rammene rundt som hjelper det også. Mens i dag er jo mer trenden at merkevarer er mye billigere og mer effektivt for deg, og gi masse skit til mye flere på en måte, uten at det er strenge å ut.

Åpne lombokker da. Ja, så kan det gi masse skit til en eller annen av klattere, og så er det egentlig ganske enkelt å vise hvor flink man er akkurat nå, for du trenger egentlig bare et kamera og en tripod og så setter du den opp i kreggen, og så går du i en eller annen fett linje. Og så har du en YouTube-kanal, liksom. Ja, også der har vi over på det som er litt sånn interessant nå da, fordi at det er Nå så er det også veldig mye enklere å vise frem hvor god det er, om du ikke nødvendigvis er så veldig god også.

Det er også en fenomen som er en spøkelse i bransjen, som ofte er tabu å snakke om. For jeg er jo forlenn, for jeg kjenner jo så mye skikjør som hater litt. Hvorfor han og han sponsorer, for jeg er jo mye flinkere enn han, ikke sant, satt på spisen her nå. Men det er jo temaet, det er ikke nødvendig. I dag er det ikke nødvendig hvis det er flinkeste folk, som er deres største profiler. Sånn er det i løpungen, altså? Og ikke sant, sammen med her, nå skal ikke jeg rakke ned på løpet.

på deg som er flink, eller største profilene nå. Jeg har ikke noen spesielle tankene, det er bare generelt. Men det er litt sånn det er blitt. For merkevarerne, før var det ikke så mye kanaler du som skikjør eller løper, eller hvor du måtte være og kunne profilere selv på. Du måtte bli plukket opp. Og en som måte å gjøre det på da, det var gjerne noen resultater som måtte ligge i bond, for da hadde du noen resultater å vise til som gjorde at du ble plukket opp.

Eller du måtte ha litt flakse og gjøre noe sjukt som på en måte vært snakke om eller noe sånt. Mens i dag så... Hvis du er flink med mediebiten og Instagram og de tingene, så kan du på en måte bygge opp en ganske stor og bra profil da. Som er lett å lase lurer av. For alle, det handler ikke engang om å lase lurer helt, men... Men ha bra synlighet da. Og det færger jo veldig mange utøvere som syter litt på til meg også da. Som er liksom sånn der, ja men flate, hvorfor han og han? Og så... Må jeg prøve å si at...

Det er jo ikke merkevarens feil heller. Du kan ikke klandre deg, for de skal jo selge ski. Og da er ikke det omgjøre å finne den beste skikjøren som kjører for seg selv, bortømt oppi lia. Du må jo ha den person som er overalt og synlig, og er på alle arrangement, og er en trivelig person. Og om det ikke er den beste utøveren, så er ikke det så farlig, fordi det handler om å reklamere for merkevaren. Det er det dere snakker om. Ja, og så er det jo...

Nå snakker jeg for alle idretter da, det her er fellesnevnerne. Det handler jo om å spre idrettsglæde. Og da burde jo den som er den beste formidleren bli sponset. Ja, og akkurat det er jo superbra poeng, for det er ikke det det er det det handler om da. Det handler mer om det enn om å nødvendigvis være best da. Så selv om det er litt sånn nobelt og litt vitt på en måte at det er sånn da, for du skulle jo gjerne unne deg som var flinkest å få det, men det er noe bare sånn, verden funker da.

Ja, og deltar du i konkurranser så er det jo, hvis du vinner så får jo du mest premi penga. Sånn sett så er det jo ganske demokratisk. Ja, du har liksom to retninger å gå da. Er jo litt sånn blitt i en del ting å ta, på en måte. Ja, ja. Hva tror du appellerer mest til kidsene? Tror du det er å bli best eller å bli sedd? Jeg vet ikke, jeg tror det blir best eller, men jeg tror det handler vel for veldig mange så er det å få likes som er liksom... For det er jo en veldig sånn konstant...

at en dolfin rus, eller hvor heter det, du feier jo noe psykisk som skjer da. Det som er baksid til dette da, som er litt sånn at hvis jeg skal slenge med leppa, så for det er jo noe jeg slenger dritt opp. Nå er det bare jeg å prate slik, kan du gjøre det? Mellom oss. Ja, men det er jo litt sånn funny fordi at jeg feier jo noen ganger så feier jeg baksid til dette da, fordi som skifotograf da, så er jo jeg jo litt sånn at det er enda jo da...

Jeg har endt opp et par ganger, ikke bare i ski, men i sport. Jeg måtte fotografe noen folk som ikke leverer varene. De har en stor following, og er flinke på den biten. Men så er de ikke så gode som de virker som. Da er det litt klønt. Jeg får tyne av det for en del. Der er jeg kanskje litt værlig oldschool, men på spesielt skifoto er det litt...

Jeg har det ikke som et direkte krav, men jeg forventer jo nesten at utøvern skal ha, for eksempel, kan være dere selv da, men enten 360 eller backflip da på liksom reportaure, hvis vi skal ut og kjøre lausende sykjøring, liksom. Og jeg er helt, jeg sier ikke det her fordi at jeg skal legge pres på at alle skal kunne det, det er helt fair at ikke alle kan det på en måte, men det er litt sånn at hvis du skal være en profilert utøver og sats på sykjøring og møte på fotoshoot,

Da er det jo ikke hvem som helst lenger, på en måte. Og da føler jeg at jeg faktisk er litt inne for å stille det kravet. Fordi at jeg stiller jo ikke det som et ultimatum heller. Og poenget til at jeg vil at utøvneren skal helst kunne det, det er jo ikke fordi jeg synes det er så sabla kul med baklengsalto, liksom. Det er en og samme for meg, å holde på å si. Men greia er at hvis jeg skal ta bilder av folk som hopper, for eksempel, bakantifra, så trenger jeg at den person klarer å snuse, så jeg får det i fotomesset, så vil jeg gjerne vise ansikt og ha...

figuren peikenes i kamera, og da ser det mye bedre ut om man gjør en 360 eller en eller annen asalto, sånn at den vrir seg i lufta, rett og slett, det er så enkelt som det. Så det er bare det åpner opp en god del flere muligheter på jobb, da, hvis en utøver er litt bedre i faget sitt, for det er jo et fag, det er jo stille med den dagen, og hvis du ikke kan faget ditt, så er det ikke så kult å jobbe med det, så enkelt er det jo. Nei, absolutt. Men, det er ganske enkelt da, hvis du ikke er...

teknisk flink nok uansett idrett, å være drøy. Ikke sant? Du trenger jo egentlig ikke skills for å være drøy og ta risiko. Så der har du også et aspekt. Men det er jo... Ja, det er jo en helt annen sak. For all del er det jo lettvindt å ta bilder av folk som vil gjøre halsbrekkende ting. Da er det jo gjerne bare å ha kamera, men... Men til en helst, og der er det nesten omvendt. Det er flere ganger jeg har sagt utover at de kontrenger ikke å liksom... Ikke gjøre det her nå, liksom. Det er ikke verdt det da. Det er bare et foto.

Særlig på urban skikjøring, der er det mye super sketchy gap og ting og tang. Og så hvis du uteover, er det litt nølende. Jeg har sett andre sider, jeg har sett folk prøve salto og ting og tang, og så skade seg foran kamera. Og i retrospekt også er det noen ganger at du kunne føle det, hvis du hadde antennet litt mer ute på at... Han var litt nervøs, kanskje litt mer enn forventet.

Sånn har jeg tenkt noen ganger ettertids. Det er jo en erfaringssak i og med at jeg har holdt på så lenge at det hender så ofte at jeg på en måte stenger meg og bare sier at jeg har ikke lyst til å ta bilder her, eller at det ikke blir noe bra bilder som er dritigere. Jeg sier det kanskje bare, og da hender det at jeg juger til utøveren. Det kan hende at det blir dritkult, men det er noen ganger at jeg ikke har lyst til at en person skal ta den risken, da jeg ser at dette er et sketsje i oppleg.

Det går litt den vegen også. Poenget mitt var jo egentlig bare at det er veldig enkelt å få likes nå for tiden. Du kan jo egentlig bare være en av de russerene på Instagram som går opp i heisekranet, ikke sant? Og tar ekstrem risiko og henger etter en arm. Men det er en interessant tid vi lever i. Absolutt. Tilgang på mye bra underholdning i hvert fall. Så er det fint det. YouTube-feeden min er jo bare full av bra content. Mye dritt også, men...

Det er jo sånn AI greier også, vet du. Jeg kjenner jo litt deg som er sånn AI forsker og inga, hvis du har hørt om henne. Ingas Trumke. Ja, ja, ja. Og hun sier jo det at, liksom, ja, som YouTube der da, at det er jo roboter som styrer hva vi ser og sånn. Det er liksom, jeg er egentlig så veldig ille da, fordi at nå ser jeg at på min ser jeg bare klatring, skikjøring og sykling, og det er jo akkurat det jeg vil se på. Den der automatiske roboten som er designet for å holde med fanget foran skjermen.

Han gjør jo en jæklig god jobb, men det er jo helt topp, syns jeg. Fordi da slipper du å leite opp gudssjitten da, når det er skru på TV'en. Hvem er det, hvordan aktøra er det som du alltid klikker på på YouTube da, når det kommer opp i feeden? Er det noe du ikke klarer å vente med å se? Ja, nå er jeg to barnfar da. Veldig ofte så er det hvis det er en ny episode av Fantus eller Peppa Gris, så har jeg ikke så mye valg der.

Men hva er det du trykker watch later på? Ja, akkurat nå er det ganske trist, men for meg syns det særlig at Adam Ondra har jo sykt mye bra klatregreier. Ja. Så det spørs litt hvordan du ser det, men det er jo mye forskjellig det, men jeg er jo generelt tiltrekker med det som er litt mer kvalitet i produksjonen på. På en måte. Men hvis jeg skal gi noe mer shoutout, så blir det jo umulig å ikke nevne skirmeren for eksempel. Han er jo helt sindssyk.

og bare, fy flate. Han har vært så heldig å jobbe litt med, og jobbe litt med både hvordan han har vært fotografer på en måte, før han tok helt av på den YouTube-inget som han driver med nå, men han er jo helt sykt flink, bare på alle frontene. Ja, da har du jo hele spektret, både hist formidlinger og ådrøy, skikjøring. Akkurat det er det Kjem nok en gang i skuddåret, som er så sindssykt halvendfull, så han er jo blant deg da.

Og det samme med Mittbeau er jo fort og lett å trekke frem. Sånn er det som Store på YouTube. Han har jo mye ræl også, men mye av den lager er jo dritakult også. Det var bra, den siste collab-prosjektet med han og Ondra og Wide Boys. Ja, ikke sant. Sånn ting som det da. Det er jo dritkult at han nåer sånn. Og så er det jo mye merkevarer også, som jeg syns...

Det er tydelig at noen merke var som satset litt mer på enn andre. Så jeg vet ikke om jeg skal nevne de da, men det er jo tydelig... Du har jo mange det, sånn som Art, Riksa, Nordface, alle de store der. De lager jo produksjon som hadde vært kinofilm for fem år siden. Ja, ikke sant. Det er nesten overflodig, sånn der kinoproduksjon. Det er så mye som er så fantastisk visuelt. Ja, jeg møter meg jo selv litt i veggen her nå da, men jeg prøver liksom...

lage noe som ser litt fett ut. Men helt klart, det er jo litt sånn at YouTube har blitt den nye kinoflata også, på en måte. Jeg syns det trenger ikke nødvendigvis å gjøre noe. Jeg har jo, på en måte, nå har jeg jo en fot i litt annen fotoverd nå, på en måte, mer TV og den slags, som stills, eller da, og kjenner jo mye av disse.

en del veldig flinke folk der, og det er jo en kamera som bodde i Hollywood før, liksom, og jobba kun der, og nå skyter han Netflix, ikke sant? Hjemtehjul og Exit, og de... Ja, Exit er jo NRK, da, men... Men liksom... Netflix er jo blitt like kult som å være på en Hollywoodfilm, virker det som, nesten, da, ikke sant? Ja, absolutt. Der borte også. Det smitter jo over til det, bare den lille boblavålen, da, at, liksom... Ja, har jo noe dritbra ute på YouTube, så det er nesten veldig så kult som å ha det på TV, da. Hm. Det er egentlig...

Helt sjukt hvor billig du kan gjøre en bra produksjon nå. Ja, og det er jeg jo for all del kjempefan av. Det trenger ikke noe som er det dyreste eller mest fancy, som er det kuleste å se på heller. Hvis det er godt fortart, så vil ofte heller ha noe som er filmet om telefonfilming og GoPro, så er så lenge det bare er fett satt sammen.

Problemet er når det kun blir GoPro, så er det litt kjedelig å se på hjel over et minut, lengde sammenhengene gjerne. Det er det som er gjerne problemet igjen da. Jeg kjøpte meg en drone her om dagen. DJI Mini Pro 4. Den er rå. Den er rå ja, men den kost jo litt penger, men den kost jo ingenting i forhold til hva jeg hadde mått ut med for 20 år siden.

Da fant du ikke drona en gang, du må tute med helikopter. Ja, og produksjonsverdien er det som er så sindssykt med de der. Det er det du gjerne snakker om. Det er det ordet der, produksjonsverdi. Det er hvor dyrt ting ser ut, mye er verdien av de klippene. Og verdien av de droneklippene er jo helt latterlig høy. Og du ser jo det på mye, sånn som Tar Schirmer, som jeg snakket om. Nå har han...

med seg faste fotografer og steppe opp enda lenger. Det var lenge før så var mye av oppskriftene hos, var jo bare, sånn er tolket i hvert fall, nå har jeg ikke snakket om ham om det, men så ut som oppskriftene var veldig mye å bare ha den dronevinkeren, og så kombinerer du den med GoPro og FUTi selv da, og så gjerne hvis du er flere ute overå så har flere GoProer i sving da, på en måte, at alle har kurs inn og filmer de, for da får du jo filme hverandre når du står.

står på drop in og er i ferd med å sette ut for det, og så setter ut for det, og så klipper du ut til dronevinkeren. Da har det jo ganske mye gjort, og da har du også en ganske effektiv produktionsform. Så det er klart, jeg har jo snakket med noen kompiser og sånt, sånn som Mathias, da er ekkoen oss, ikke sant? Han er jo felles kompis. Han lurt jo litt på å prøve å lage litt ting selv, og da...

Jeg har jo sagt samtalen, får jeg automatisk en ny drone som er helt super, og på en måte kan bare trykke på fot og følge deg, og så kombiner det med GoPro, så er det jo ikke kameraer det står på. Da er det jo redigeringen av det å gidde og bruke det som er gjerne kneiket, fordi at utstyret nå er så tilgjengelig at det står ikke på kvaliteten. Det er det det står på som gjør at folk ikke får ut fingeren å faktisk...

at det ikke er mer innhold ute, fordi at det er jo mye jobb å sette det sammen og, det skal jo lages, liksom. Sant det. Så må du ha en story. For at det skal være interessant. Ja, så det er jo litt interessant, fordi at det på en måte, verter jo, har blitt så lett tilgjengelig, og gode, at bare telefon, kamera på iPhone, lever jo kinoverdig kvalitet på filene. Sånn at, playing fielden, holdt å si, som det heter på godt norsk, har jo blitt javnet ut, på en måte, så det handler jo mer om hvem som

Hvem som har tiltak i seg, og klarer å ha fortellerteknikken, og klarer å lage de gode historiene, og finne deg. Fordi kameraet du holder i hånden av, det er jo minst utfordringen egentlig. Har du laget mye dokumentarfilmer? Ikke så mye, nei. Men jeg har laget mye kortere reklamefilmer og mye sånt, og da er det jo gjerne litt dokumentering i det da. Så det er jo fortellerteknikk, generelt.

Og så er jo jobba fordelen min at jeg har vært litt heldre, for jeg har tatt stils på masse TV-produksjoner, og da går det jo liksom side om side med filmeren.

Så da plukker vi opp triksa der. Jeg skal lage en dokumentarfilm i år. Det er mitt store mål. Det er tre her fra Mørre Romsdal som skal løpe et legendarisk fjellløp som heter Western States 100 som går i Kalifornia i slutten av juni. Og de trener jo veldig...

annerledes enn de andre utøvere fra USA og andre steder i verden. De kjører jo bratte renne på vintern og klatre is, og så beveger de seg oppå løping når snøen smelter. Så det blir en ekstrem skifilm, isklatter-film og løpefilm. Og så skal jeg dra til Kalifornia og filme det. Rått! Det høres jo helt hong ut da! Jeg tror jeg aldri har sett en film som kombinerer alle de tre.

Nei, altså det er bare, for det er jo det som ofte er vanskelig, å gjerne finne noen å følge, finne en story, og finne noen som faktisk syns det er litt ordent å bli følt på. Ja, men da må du kjenne dem, sant? Da må du komme på innsiden. Og det er en kunste der også. Ja, men har du startet opptaket og sånt? Nei, jeg har ordnet alt av utstyr og skrevet skript, og så begynner jeg å planlegge igjen.

Å, shit. Ja, det er jo dritkult da. Ja, for det er akkurat det der da. Det er jo bare å gønne på å gjøre det, liksom. Ikke sant. Høres jo helt kong ut, så det er jo bare... Ja, du får holdt på å si. Du må bare si fra hvis du trenger det. Det er jo dritkira på sånt, liksom. Ja, men det skal gjøres. Vi ordner en liten... En collab. Det har vært jævla fett å ha det med. Ja, ja. Hvertfall hvis det er noe som er i kjeller, på en måte. Hvis den skal... Når den faktisk skal ut, for jeg er ikke så ivrig på løping, da. Nei, nei, nei.

Nei, men så er man jo også prisig til at det... Man kan jo... Hvis man ikke rekker å være med på den turen, ikke sant? Så kan man jo gi dem et kamera og la dem filme litt. Og du trenger jo ikke liksom å filme hele turen. Du trenger bare noe klipp. Som vi har i b-roll. Jeg har gjort det tidligere med folk som skulle sykle i Norge på langs og sånt. Så har jeg liksom fått dems da. Så da filmen jo dokumenterer en godt oppladning og litt sånn type ting. Og så gjør den en sånn...

Synk etter intervju om turen og sånn, og så kan den klippe inn litt der med bildene deres og sånn. Og så er det jo en fordel å møte dem. Men det bare tar det fram med at, et staltips er at det har veldig mye å si på deg som skal på oppleggere. Så et veldig lurt triks er jo på en måte da må du bruke litt energi på utdanne dem litt.

Men det er spørsmål som deg fra før. Har du noen som er flinke til å ta bilde av det jeg driver på med, så jobbet er mye gjort. Men kjedelig er hvis du investerer i masse prosjekt og så kommer deg tilbake og så har du jo ingenting da. Ja. For du er litt fucked på godt norsk. Men du skal til Ånorsnes, eller? Ganske snart? Ja, jeg skal jo det. Så derfor skal vi snakke i lag egentlig, holdt på å si. Ja, ja, men vi kan prates mer om den filmen din og det prosjektet der da, på en måte.

Jeg føler podcasten og syns den er dritbra. Så jeg har fått med at det er et mediahus blitt. Jo, jeg vil jo si det. Jeg vil jo si det. Jeg må ikke være afleiv nå, vet du. Nei, nei, nei. Nei, men det er det jo. Så det å drite er kult. Så filmen er jo naturlig det. Så klart må du lage det. Det er jo helt konge. Det er jo mye mer utfordrende å lage en fett film enn en fett podcast. Mye mer.

Ja, men igjen med en podcast, det krever jo ganske sånn konsistens i det å bygge opp, liksom, og det har du jo absolutt klart, da. Det er veldig sant, men det er vel bare det at det er... Jeg vil ikke si at filmen er nytt for meg, men det er ikke noe jeg har gjort dag ut og dag inn i mange år. Jeg har jo klippet timersvis med podcast hver uke, sant? Så det kan jeg jo. Men før vi går over på det åndarsenskere, hva vil du...

Jeg har en påstand, og det er at lyd er viktigere enn bildet, og story er viktigere enn bildet. Bildet er faktisk det minst viktige. Ja. Hva syns du om det? Nå er jeg jo fotograf da. Ja, det er jo kjempeviktig. Alle tre skal jo være på plass. Skal vi ha en sånn bif kommende, skjønner jeg?

Dette går jo ikke rett, det egis. Nei, men hvis litt footage skulle være helt crap, så er det mye viktig at lyden er bra og at storyen henger på grep, da, ikke sant?

Denne episoden er også sponset av Urkraft. Urkraft leverer havre av ypperste kvalitet i mange former og varianter. Havrebars, havredrik, granola og klassiske havregruen. Lett kokte smågruen, økologiske gruen, store gruen og glutenfrie gruen. Som idrettsutover er du sikkert klar over at du burde få i deg ca. etter.

protein per kilo kroppsvekt i løpet av en dag. Men det skader jo ikke å få i seg litt mer enn det heller. Så jeg tenkte jeg skulle ta og dele en oppskrift som jeg har benyttet meg av i det siste. Jeg har begynt å lage noen ganske heftige proteinpannekake til lunsj. Jeg spiste faktisk nettopp en sånn. Og da blander jeg havre, vann, honning, salt, vann og en ders gurkemeie.

Så visper jeg det sammen og lar det sitte i et kvarters tid å svelle. Deretter så steiker jeg den som en helt vanlig pannekake, sånn at den blir gylden og crispy på begge sider. Så tar jeg en banan og skviser den med en gaffel, og blander inn en skup med helt neutralt myseproteinpulver. Og litt kanel. Og da blir det her til en ganske tykk...

smørje som jeg bruker som pålegg på pannekakka. Og så spiser jeg den som det skulle vært en pizza. Jeg skjærer den opp i fire deler. Havregryn fra Urkraft inneholder 11,4 gram protein per 100 gram. Og med et egg og en skupe proteinpulver så inneholder denne pannekakka mellom 30 og 40 gram protein. Det er kanskje litt...

i overkant, men det er bedre å overdrive enn å underdrive når man træner mye. Det var dagens havrelektyre folkens. Du finner urkraft på Rema 1000, joker, kiwi, spar, meny og bundpris. Les mer om urkraft på minurkraft.no. Tilbake til podcasten.

Ja, ja, altså alt henger jo ihop, men jeg er jo helt enig at det, særlig den der med at en story, jeg tenker heller nok, og det er ikke bare story som hele storyen, men hva som skjer i det enkelte klippet også, jeg tenker heller at det er et klipp som viser faktisk det som skjer, som viser den personen som kommer opp på toppen av fjellet, om det er filmet i...

kamera fra 19 pil og buet så bruker den jo det, på en måte heller det enn et eller annet dårlig annaklips som er filmet i et studio. Så det er klart, ja, det er jo liksom, historien er jo det viktigste, egentlig først og fremst. Og så bildet og lyden, der kan den jo diskutere litt, for jeg tenker jo det at det er litt, der så er det jo litt sånn at veldig mye blir jo i dagens content-verden, så blir jo veldig mye sett uten at folk har på lyden i det hele tatt. På telefoner og sånt, så det spørs litt

Det blir et spørsmål helt utifra hvor du ser og hvor ting blir sett og oppfattet. Så det blir vanskelig å ta alt uten en kamp der. Ja, men du må ha captions. Ja, så du må jo uansett ha det, men alt henger jo ihop. Det er det som gjør det så... For meg er det det som gjør det så sjukt gøy med å lage film også. Fordi at veldig ofte er det sånn at... Noen ganger har jeg en dårlig story, noen ganger har jeg en dritbra story, noen ganger har jeg bra klip, noen ganger har jeg bra lyd. Det er jo det som er den...

Den evige utfordringen er å få til en knallsterk story, knallbra filmbilder og knallbra lyd. Men det er jo helt... Det er jo... I hvert fall i min verden, av det som er opprømme, så er det jo mye van med en band til fjelds, liksom. Og da... Det er sjukt krevende, da, på en måte. Og det er rett og slett fordi jeg også er såpass dårlig med sponsorater og midler, og jeg har ikke sendt en egen så søknad, på en måte, til sånn filminstitutt eller hvor jeg... Jeg vet ikke hvor jeg heter den, da.

Nei, nei. Så jeg er veldig dårlig på den fronten for å skaffe midler på en måte. For hadde jeg hatt midler over 100 000 på hele prosjektet, så klart da kunne jeg hatt med en lydmann, men jeg har ikke noe luksus til det på det jeg driver med, for jeg er så ivrig på å bare stikke ut og filme det. Jeg kan hjelpe deg med lyd. Ja, ikke sant? Så jeg starter litt sånn feil ende hjernet der da. Ja. Men...

Men jeg vil jo heller... Men det jeg skal frem til er at den utfordringen jeg har skaffet alle tre, fordi at... Det er veldig vanskelig å få den perfekte historien. Jeg er jo enig at det er det sterkeste kortet. Men veldig ofte så... Du ser jo det på skirmensitt og mitt og alle mulighetssitt. At veldig ofte så kok jo det ned til bare... Klarer de å komme opp toppen, eller klarer de å kjøre ned den linja. Og så er det liksom... Hvis vi skal være ærlige her da, så er jo det ganske tynt da.

Det er ganske enkelt. Det er ikke noen som har fått kreft og overlevd, og så klarer jeg å springe et marathon. Det er ikke så størrt støft. Men hvis en skal sitte og vente på de virkelig bra storiesa, så er det noen ganger at da får du ikke gjort noe, sant? Nei, sant. Men du har jo så mye grov historier inn i en linje da.

Jeg så Jakob Vester la ut en Instagram video i går, der han sa at målet hans for 2024 var å unngå sånne her hendelser. Det var bare det sykeste snøskreddet som kom seg ut av da. Unngå og gå viralt. Nei, men det er akkurat det at det er det jeg skulle frem til jo da. At overrørende, hvis du skal være litt kritisk her, så er det klart at mye av de stories som er med lager, er ganske dårlige stories av enkle greier. Sånn, egentlig. Men så er det liksom det også.

Og så klarer jeg ikke, ellers er det dårlig forhold på den klatteturen, og så fikk jeg ikke gjort den turen da. Og da begynner det plutselig å, hvis du surer kameran da, så begynner det plutselig å bli en bra story da. Fordi at da, da må jeg jo prøve igjen da. Og sett at jeg da er ferdig til, så er det jo ganske kult da, ikke sant? For da begynner det jo liksom bli spenning i det her, om det er ferdig til. Og så er det kanskje knekkje en fot da, og så er det, det er jo mye sånn sigegreier. Og så er jo det som er den største utfordringen min da, og det er jo sant det det også, når du skal lage den filmen din også.

Du kan si det koker etter budsjett, eller i gåsøyene. Det som er direkt oversatt er også kjent som tid. Tidsbruk. For mye av de filmer mine også. SE er ligner om at jeg ser ting som jeg kunne gjort mye bedre der. Men det koker litt ned til tida. Hadde jeg klart filmer mine, hadde jeg fokusert på det som klater seg i filmen. Men hadde jeg hatt bedre tid, så hadde jeg gjerne lagt inn...

enda større forklaring på hva klattresporten er i Norge. Jeg kunne dratt det dit. Jeg kunne gåt enda djupa inn i å bli kjent med karakterene. Stikke hjem til deg. Filme forholdet. Hvor syns samboeren om at de er ute til fjells? Hvordan har du blitt så flink til å klattre når du startet det? Hva gjorde du som liten? Du kan dra det til Ruenlera og bygge og bygge og bygge og lagre så fett som... Skikkelig historiefortelling, da, ikke sant?

Ofte er introduksjonen og hovedrollen for min del er at han sier hei på parkingsplassen, ikke sant? Ja. For da jeg stikker ut. Men mye av det der kok jo litt ned til hvor mye tid du har, ikke sant? Kapasiteten til å gjøre det også. Så det er det som er litt sånn artig mere, at film er jo sånn medium som jo mer og mer du kan være med på å putte innere, jo bedre blir det i hjernen også, ikke sant? Mm. En av de feteste filmene med best story som jeg har sett.

i hele mitt liv. Det er There's Always Next Season. Har du sett den? Ok. Ja. Ja, det hørtes ganske kjent ut, men jeg klarer ikke plass i den helt nå. Det er jo denne Snowboard-filmen om det er... det er Snowboard-crewet fra Tromsø i 1997. Eller på slutten av 90-tallet da. Ja, nei, jeg har ikke... Jeg har bare hørt om den, men den har jeg ikke sett, Rø. Men jeg har hørt om den, var det den som bygde det psyko-hopet under gondolen der? Nei, ja nei, det var... Det var...

Storien er vel egentlig bare at de var jo et jævlig drøyt crew på slutten av 90-tallet. Ja, for de er jo oppomstørre. Ja, ja, ja. Og det ble alltid sagt at det her må være noen av de drøyeste kjørerne i verden. Men det var ingen som dokumenterte det. Det var liksom ingen anklige fotograf der oppe, og det ble aldri laget noe å filme. Og så var det noe som et Arctic Open, tror jeg det heter, i 1997, der Stian tappet an i Gunnarsen.

Visst nok skal han ta den... 1080 eller 1260, er det vel? 1260 det heter. Ja, det er hvis jeg snurmer en 1080 da. At han visst nok skulle ta den 1260 da. Men det ble liksom med legenden, for det ble ikke dokumentert. Og så har du filmskaperen her, Carl Christian Lindestormer, som... Fikk tak i et klipp.

Det var en som hadde filmet der oppe da. Plusslig kunne han bekrefte at det ble gjort i 1997. Der vinnertrix i X Games var 45. Ikke sant? What? Ja, i og med det. Og da tenkte han sånn her, faen heller, vi må lage dokumentaren som aldri ble laget. Så han samla jo det gamle crewet igjen, og prøvde å fortelle historien om det orginale crewet.

i alle år, og som aldri hadde slutt da. Men han samla jo de nesten alle sammen, og mange av dem gjorde jo comeback. Så da ble det en dokumentar om crewet som var, og så ble det i tillegg en onkel snowboardfilm. Som det det jentforente crewet laga da. Der de dro over til Mount Baker og Skal vi si, Jackson Hall var det.

og hoppe av denne roadgapen som man hadde sett på transworldfilmen, ikke sant? I tillegg da, siden Carl Kristian er musiker, lagde han hele soundtracket fra scratch inspirert av musikken som ble spilt i snowboardfilme på 90-talet. Denne filmen, 1997 Forever, ble kun vist live med liveband, og er ikke mulig å se på internett.

Ja, for denne har jeg hørt om, men for da er det to filmer da. Du har den There's Always Next Season og den for den 1997 Forever. Og jeg har hørt de titlene på en måte. Selv den There's Always Next Season, den er jo en kult titel også på en måte. Ja. Ja, for den heter jo det fordi at de tenkte at de skulle lage en snowboardfilm en sesong. Og så visste jeg at det var ikke så enkelt å lage en snowboardfilm. For at, for å få content nok til liksom bare en times film, så må du ha...

Mange lokasjoner, og du er veldig veiravhengig, og folk må lade triksene, og lyset må være rett, ikke sant? Ja, jeg forveiter at det var ganske hardt snobbordmiljø der, back in the days, og så mener jeg at det var liksom en sånn småttelig gendarisk kicker som det hadde da, i skogen under en gondol der, eller noe sånt, stemmer det ikke? Jo, i fjelletisen i Tromsdal.

Jeg tror ikke det var en kicker der, men det var forlent på toppen av fjellisene der, og så var det en ganske fete hopp i Krokenløypa, som er det lokale skianlegget. Ja, for det er ikke skicenteret heller, for det er ikke en gondol rett oppi fra sentrum. Kan den blande noe med bodet? Nei, ikke bodet, men tromsø er det ikke en gondol som går der opp?

på en sånn topp på andre siden av brua der. Jo, jo, jo. Ja. Og så der så er det sånn lite flate, litt sånn på mitten, i fjellet på en måte. Og der, mener jeg, var det en sånn psycho-kicker, som jeg har sett noe fra det vært. Fett. Så det var sånn helt undergrunn greier. Jeg tenkte kanskje, hva det her er. Ja. Men der var det liksom, der ble det kastet dubbs da, på en måte, for mange år siden nå. Nei, men der har du en syk story, sant? Ja.

Det er jo klingoko. Nordfomoralsyrkeren er ikke den siden.

Hvorfor kommer du til Åndalsnes? Nå er det for å vise deg filmer mine. Det var derfor vi skulle prate om. Litt navnsporing først. Jeg har laget to klatrefilmer.

Og det er jo helt på eget innsje, egentlig, bare fordi jeg synes det er dritakult. Og så har dette ballet litt på seg. Og så nå er det jo egentlig litt nøy av, for det er en fullblown filmtur. Ja, for du har ikke bare hoppet på Fri Flyt eller noe andre sånn en filmfestival da. Du har bare bestemt deg for å lage en egen filmfestival. Med din egne film.

Det blir litt sånn. Det er kanskje litt annet slags å lage klatterfilm kontra den filmen du skal lage. Det er sikkert folk som gjør det forskjellig, men det er noe sånt er det. Jeg syns det er litt skummelt å starte et prosjekt, for det er veldig mye arbeid i det. Så jeg har gjerne startet med at det blir noen på bestigning.

Særlig sommerstiden er noe greit, for hvis det er en litt sånn sommerfilm, der var det en rute som visste kom til å gå før eller senere. Men det kjedeligste er samme der, at det er skummelt. Det er veldig skummelt for meg å hive med meg på fri flytsiden opplegg og sende inn film dit, fordi det kanskje garanterer at jeg får noe film til høsten. Fordi det kanskje garanterer at det klatter ruta. I hvert fall når det er på litt nivå her, så er det såpass vanskelig at det ikke sikkert er klare å komme opp.

Nei, There's Always Next Season var jo på med Tromsø Film Festival i fem år. Så vi måtte utsette det. Så det er akkurat det. Også har du sommergreier, jeg er ingenting bare det. Men du har jo litt sånn forholdmessig der, at de må jo liksom ha tid til å få gjort det, og folk jobber ikke 100% som klattrer da heller, ikke sant? De har jo andre ting. Også har du jo særlig den vinterfilmen, så den som har kicka ofte her sånn skikkelig da, fordi der er det jo et sånn, den har vi jo brukt kanskje sånn tre år på, som var ligge i...

Men det er jo ikke fordi jeg har filmet konstant i tre år, men det har ligget i å skurre alura da, vet du på om å få til et eller annet fett. Men det har jo liksom, der er jo ekstremt forholdet avhengig, så det har jo liksom skulle ha måttet klaffe med deg tinget der. Og så når de gutta først klarte å gå første bestigning på en sånn helt sjuk vegge her hjemme da, så var det bare sånn, åh fuck, da må vi hive oss rundt å lage film da.

Så det var jo helt sånn sjukt, for jeg har jo vært med på noe, han Glenn og John Henry og deg da, som er på måte hovedrollen i den isk vinteralpinisten filmen. Jeg har jo vært med deg på tur i Telemark og litt sånn type ting tidligere. Men der har det da listet deg legge så høy da, at det er ikke noe kult for deg å liksom bare gå opp i en ting, eller liksom det må være så rått da, for at deg synes det er kult ikke sant. Sånn at...

Så der var det liksom ingenting, for det var ikke i forholde nok å gjøre sånn hevd shit på en måte. Så jeg kunne bett deg om å toppe deg av kurser med litt sikkert en helg, men det var liksom ikke derfor vi var der da. Så... Så derfor er det liksom at jeg har måtte lage min egen film, og samtidig har jeg ikke tørt å love noe til sponsorer eller noe som helst, fordi jeg ville ikke selge skidene før bjørnen var skutt på en måte heller da. Ikke sant? Jeg har jo aldri vist hvordan det ble noe av.

Men når det først blir noe av, så er det bare sånn, oi, fuck, ok, da er det jo bare å gi bångass, ikke sant? Hva betyr bångass? Betyr det at etter at du har filmet det, og etter at du ser at dette blir bra, så kan du sende en teaser til sponsoren, og søke midler etterpå? Ja, så da prøvde jeg jo litt på det da, men da er det også litt sånn problemer, fordi at sponsoren, de ville jo sikkert at de skulle planlagt dette et års tid forveggen, ikke sant? Så de kunne planlagt å få inn i sine rammer og sånt type ting, det er ikke sant?

Men alt dette henger litt i hop med hvor du legger lista. Poenget er at jeg har lagt den ganske høyt. At jeg ikke har gidd i å filme noe som er bankers. Så jeg kunne jo lage... Og dette er jo kun for mine egne. Dette er jo noe jeg gjør fordi jeg synes det er et sabla gøy. Det er mest for moroskyld på en måte. Og så prøver jeg å vri det over til jobb. Mest sånn at jeg kan rettferdig gjøre, og få samboer og unger og sånn. Og stikke ut hele tiden.

For jeg hadde gjort det uansett. Jeg gjør det jo hele tiden uansett. Men poenget er at det hadde vært lettere å selte inn til sponsører, så kunne du selte inn noe som er litt mer safe, at du klarer å lage på. Men det kulaste er jo når du bare får til noe som er såpass heftig da, at det er når du kan stå litt for råd da, på en måte. Jeg var på denne Brit Rock visningen på Tidne Centeret for noen uker siden.

Da ser du kanskje fem klatre filmer, og det var bare en som traff med det, og den hadde jo en bra story. Alle andre var bare... Altså, den var jo bra da, men man sammenligner jo litt alle filmer med hverandre. Og da sitter vi igjen med en favoritt, og så sitter vi igjen med en som føler seg at alle de andre, det var kjøpt og betalt og brands.

Da kan det ikke ta og gamle så mye med hvem historier jeg kjøper og går for. Også er det det at det blir veldig styrt, ikke sant, av sånne typer konsepter. I hvert fall blir det jo ganske styrt av at det er deg og deg utømmer som skal profileres, og det er deg og deg ting, for det skal være merkevarer og synlighet og alt mulig sånn. Det er det som er veldig gøy med det her som jeg lager, at... Jeg har jo veldig mye fot i jobb, ellers omåret.

Høres kanskje litt sånn skrytt ut da, men jeg lever jo fint av foton ellers. Sånn at jeg har ikke... For meg er det også veldig befriende og deilig å gjøre noe som ibland ikke er styrt av merkevaro, logo, plassering da, på en måte. Som heller bare fordi det er kult da. Og sånn er litt med det her. Også nå, så må jeg innrømme at du nevner det som til eksempel for EO, er jo veldig inspirert av real rock og det der da. Så drømmen min kan jo liksom nå droppe...

Jeg har et lite mål om å prøve å lage noe lignende, men kun norsk. Det viktigste nå var å få til et par filmer de første filmerne. Da begynner ballen litt å rulle. Nå ruller det litt mer og litt mer. Nå har vi et par partner som er med.

Nå har jeg flere forskjellige vedeløpshester med i spillet til neste år. Nå er det ballegang, så nå må jeg lage noen til neste år. Men nå har jeg flere forskjellige filmer som jeg jobber parallelt med. Jeg har også en sommerfilm som jeg håper å få med i år. Men sammen med det klarte han ikke det han ville prøve. Da må jeg vente til neste år og håpe han får gått det.

og noen nybolting på noen sportsrutter. Men det vet du ikke. Men nå har jeg mange gåner. Nå er jeg ganske sikker på at jeg klarer noe. I hvert fall et par filmer til neste år. Har jeg flak, så klarer jeg flere. Men det står litt på om klatrene får til det jeg skal over. Ja, selvfølgelig. Det blir litt sånn som med snowboardfilming. Det står litt på både vær og forhold, og også utoverann selvfølgelig. Jeg hørte i den filmen, There's Always Next Season,

og filmen Snowboardfilm, det er nesten mer vanskelig eller mer tidkrevende enn en featurefilm. Ja, det er jo helt... Altså, jeg var jo med å jobbe mye på dette feed for noen år siden, jeg var jo da stillfotografen på en del av de inspillingene der, og det er jo liksom... Ja, det er mye jobb, ja. Men forskjellen der er at de er mye flinkere til å liksom, de har litt skikkelig middel, på en måte, så da er det litt...

De var jo en gjeng som jobba kun med det. De jobber jo med alt med det andre, så blir det å stikke og filme noe klattfilming i helger og sånn når utøvran kan. For utøvran jobber jo med alt med det andre, så det blir litt andre. Hvordan er det å filme norske klatterer? Jeg har på følelsen at norske klatterer har ikke lyst til å rope høyt om det de gjør. Nei.

Det er jo en annen greie, men det har snudd litt. Det er jo litt oldschool. Du skulle ikke skryte av det selv og janteloven. Og særlig innanfor klatringen. Jeg syns det er litt funnig. Det er jo akkurat deg å ha lyst til å filme. De stille helstene som du hører om, legendene. Det er jo deg som fortjener det. Her er vi tilbake til det.

Jeg har ikke lyst til å filme 3 pluss, jeg vil filme deg i råeste kare, og jeg er jo typisk deg som holder kjeft og bare er i fjellet og finner ikke. Da må det bli storien tenker jeg. At du er liksom bare en som henger på dem og får lov til å være med, men at de i seg selv på filmen skryter ikke om det de gjør. De bare gjør sin greie, så er du tilfelligvis tilstede med kamera.

Det er jo litt sånn i praksis, på en måte, vurdert å dra litt den vinkelingen, litt sånn som det er gjort i Alpenest, men jeg har ikke gjort det, men det er jo sånn... Altså, for å neddrappere her nå, så er det jo særlig sånn som han, Glenn Edwardsen, på en måte, som er i liksom hovedrollet i den vinterfilmen, særlig. Han er jo en sånn sindssyk legend i miljø, på en måte. Og det som er deres utfølgende er at etter som jeg reiser rundt og klatterer, så møter jeg folk som har klattret med han da, tidligere, eller kjenner han fra et eller annet eller noe sånt.

Han sier jo ingenting selv, for han er jo ekte, var og oldschool, og har ikke noe å bevise ham på en måte. Men det som er jækla funnig er at hvor eneste plass er å klatte med andre på et eller annet klagge, eller i en butikk, eller hvor som helst, så hører en ny røverhistorie om Glenn. Og da blir det litt sånn der, for først så tror du at du kjenner en Karl. Han har møtt litt på litt tidligere, litt andre jobber og sånn, hvor han har fotograffert noe greier. Og så bare...

Så jeg har visstommen, men det er bare å dukke opp nye stories hver eneste gang. Så jeg er vurdert å lage en sånn kolasj med å spørre masse andre om hvem han er. Og så sette sammen det ene skrønet etter den andre, så det bare... Det danner et bilde av han, hvor sjuk han er. Så det var bare litt sånn det praktiske grunner igjen, så jeg fikk ikke gjort det. Men han er jo sånn, du må jo dra det ut, han. Og samme er jo han andre.

Han John Henry da, som er John Henry Nielsen, som er makkern hans. Han nå er jo sånn... Altså han har jo kongepokal da, i ledklatring, heimepå hylla på en måte. Han har jo vunnet det et år. Og det er jo litt sånn irriterende da, når du liksom... Når du liker å tro at du kjenner den der også. Jeg har den jo på Facebook, jeg vet jo liksom litt om den da. Men jeg klarer fortsatt ikke ass, faen, ikke med Google, ikke noen ting da. Å finne... Jeg finner ikke eit bilder da, av han.

med den kongepokalen som jeg kan putte inn i den fucking filmen min. Og så hvor gong jeg sier det til nå, du må sende meg noe klipp, du har vel sikkert et bilde av det selv, eller kan du ta bilder av den pokalen på hylla? Det bryr meg ikke, jeg må bare... Altså, hvis du har vinn i NM, så sier du litt om nivå og sånt, så det er fint for meg når jeg skal bygge opp disse karer her. Bare sånn... Det er ikke for å skryte, det er sånn uhemme, men... Det hår det med historien, tenker jeg. Ja, det er noe reint sånn objektivt, man må liksom fortelle hvem det her er.

Så det har jeg ikke med i filmen. Jeg tenker jo at han blir glad for anerkjennelsen. De sier jo ikke at alle kriminelle vil innersiden bli tatt for å bli anerkjent. Jeg kan jo bare håpe det. Jeg må håpe og tro. Hvis de kan høre på noe, Glenn og Johan, jeg håper at de kan synes det er ordentlig at det blir en fin omtale.

Så det har vært litt funnig med det greia her. Men det er litt både og. Du har jo normale folk i klatringa også. Du har jo noen andre. Du har jo an Eirik, herre i Markusen, som er i den sommerfilmen. Han har jo bakgrunn som litt art director og er veldig flink til å fotografe selv. Så han kom jo enkla med, kan du si det? Han er veldig flink å filme seg selv litt når han holder på, som gjør det lett.

for meg igjen, for da får du mye gratis på en måte. Og Glenn nå er jo, nå så er han jo, før så var han jo sånn specialsoldat og helt sikkert helt sjuk for noen år siden, men nå så er han jo i utdanning, nå er han jo, jeg tror han er akkurat ferdig tindeveileder nå liksom, og nå driver han og jobber med sikkerhet for TV og sånt type ting, så han har jo her interesse nå i å på en måte, selv om han sikkert...

innerst inne hater og innrømmer, så har jo han nok å tene på å bli litt promotert da. Ja. Så det gjør jo at nå så går det an å faktisk få tak inn da, så det gjør det jo litt enklere liksom. Så det går framover da. Ja. Jeg gleder meg skikkelig til å se filmen. Hva er datorn? Du skal vel ikke bare til Andersnes, du skal vise dere litt flere steder.

Ja, så vi starter nå med en slags urpremiere som heter Heimi Aal i morra. På en sånn liten kjappe som jeg er med å drive, som er en slags, egentlig litt samme som Piter Ack. Det har på en måte mye exesportgreier. Og så er premiæret neste torsdag i Oslo. Så da har jeg premiæret der på Pokkahallen. Nå er det torsdag 11. januar. Torsdag 11.

Torst 11. januar på pokalen Vulkan Arena. Der blir det fest. Det kommer sikkert ut neste uke da. Jeg bruker å gi ut på torsdag. Jeg tror jeg gir ut på torsdag morgen. Forhåpentligvis hvis det er noen som hører på i år. For det jeg skal si hele greia med dette er at jeg lager filmer. Men hele poenget mitt også, som jeg tror, håper og krysser fingre for, at det er rom for.

Det er jo å skape en møteplass for klatremiljøet. Målet mitt er at dette skal føles og fremstå som at dette er norsk klatring. Det er for norske klatre. Det er ikke noe kommersielt supershow som kommer fra utlandet. Uten å ha noe feeling for miljø eller noe som helst. Hvis du ser på YouTube min, så ser du at jeg er superivrig å lage masse spotchecks fra Lokkalle kregget. Det er jo...

Det er jeg som har skilt opp alle buldringer her med plasskilt i år, sånn at du kan bare gå på parkeringer og buldre så mye font på en måte. Det er jo jeg som har laget en fører her for Hallingdal, eller satt sammen mye førerverk fra den gamle førerne og laget et nytt opplag på det. Altså, jeg er jo dritgira på det her på en måte, og jeg håper at Miljo også er gira på det da, fordi at alle er jo klattrer, sånn som i Oslo, så har du klattrerverket, du har OKS, du har...

på Bryen, du har Gneis nå. Ja, du har masse senter da, men hadde det vært veldig kult å møte, klatre en kveld på Bryen en gang i år, er det mulig da? Det er det jeg håper litt her da. Og sånn som når jeg kommer til Tinder-senteret, så håper jeg at i Romstaden til Dickon, jeg håper jo at Lokkalle...

og skjønne hint og møter opp da. At det blir en trivelig kveld liksom. For det som er det viktigste, filmen var ikke hele kvelden deg, og så er det jo minglinga etterpå som er liksom grunnen til å stikke. Egentlig håper jeg da. Skal ikke snakke ned filmer mine liksom, men fuck nå deg da. Det kulaste er jo å liksom ta en pils og prate pis da. Ja, jeg er helt enig. Og bli inspireret sånn at du skal jo få lyst til å klatre. Ja.

Det er akkurat det jeg hører folk har driv med. Og sånn som her i år, det er jo veldig bra eksempel på det. For det er jo klatteklubb i Hemstad, i Gol og Jeilor, som er nabokommunene. Og de siste årene så er jeg pleide i butikken som vi har her, å ha en klattekveld på høsten eller starten av vintern, når innensasongen begynner, så har vi pleid å ha det her. For da er det liksom folk inne, men da er det jo trivelig å ha en kveld, å kunne drikke øl og ikke bare være på hvert sin treningssenter. Men det er kult å møte folk også litt.

Når du kommer tilbake i klatterveggen, så næste gang du skal klatte på Tinder-centeret, så har du møtt klatteren som er der igjen, Anna og Ramme, og da er du jo plutselig litt mer kompis her, ikke sant? Wallas. Så, ja. Ganske sterkt engasjert om akkurat det der. Vi er litt mye her nå. Nei, vi trenger sånn som deg, Vegard. Hva skal vi gjort uten sånn, da?

En som har skjønt at det bare er å sette i gang, ikke vente på det, den andre gjør det. Ja, det er jo litt det, ja. Han må jo bare stikke ut og gjøre det, forhjorte, så blir det noe greier. Før vi avslutter, jeg tenkte å spørre deg om tips og triks for å klatre, nei, for å filme klatring. Er du en sånn rope gun som har Jimmy Chinn, heng du etter et tøy med en jumare, og har du sånn styla ass? Hvordan opererer du? Ja...

Jeg skal ikke skrut på meg å være så veldig råd til å klatre. Jeg hadde lenge avbrekk fra å klatre siden jeg slet mye med armen når jeg var yngre. Også når den var skig, når den var alpebom, hele vinteren, så var den litt lei av å gå opp sammen av 6 plusser uten om våren. På en måte fordi du ikke hadde noe form, sant? Ja. Siden vinteren. Ja. Så jeg er ikke så råd, men jeg driver om det. Det er jo det som jeg måte å gjøre på, ja.

Men det enkleste er å gå rundt. Ofte går det rundt fjellet. Og så rappelerer jeg klatrere i møte. Og så har jeg jo sånn Numa og noen tauklemmer, og jeg har litt greier. Sånn at jeg jobber på et statisk tauklemme ved siden av klatrere. Så hvis jeg skal gi noe som er tips, så vil jeg også si at drone er jo helt fucking irriterende. Hvor bra det er nesten ikke, det er så sjukt. Det er jo faen meg.

Kan det nå være at klatterne blir irritert på å ha drona bak seg? Eller over seg? Ja, det håper jeg for dem stedet at det blir det. For hvis ikke, så har du en skru løs. Særlig den sommerfilmen med laga. Det var jo helt sjukt. Da var det jo, akkurat på den dagen det var... Nå skal jeg ikke spoilere for mye, men... Den dagen det var det beste forsøket, hvor det fint vær og greier.

så var det jo to droner i sving til en hver tid, rundt deg. Tar det bort klatregladen? Er det sånn at de ser tilbake på den naturen der som bare rent helvete? Ja, altså, de fikk jo bort ut da. Nei, det skulle ikke... Jeg vet ikke hvordan du får fort sett det, men uansett, de fikk klatre litt da. Men uansett, men det var jo en ganske heftig tid der, så det var jo... Det er spenning der også, men...

Men de hadde jo en konstant øredørevendelyd av den drona. Så for all del, det legger jo litt føring på opplevelsen dem. Så det ville jo påstå at de gjorde det. De gjorde det for meg også. Det ble jo helt øre i hua av det greiene. Men til en endel, så var vi jo der. De var jo inneforslått med at dette skulle bli filmet. Og dette var jo avtalt på forhånd. Og de visste det. Så det er litt med det å ræv. Hvis jeg skal være med på noe, så legger det jo en vis sånn...

Jeg prøver at det ikke skal gå ut av klatreopplevelsen, men det er jo vanskelig at det ikke påvirker at jeg er der. Dette er jo mye tema i den free solo med han, Håndhold. Og ofte, jeg hadde ikke det i fjor med deg her, men nå driver den eiene filmen jeg jobber med, så er det en som soloerer en del. Og der har jeg en ganske tydelig kontrakt på det. Bare av den grunnen, for det er litt ekkelt å filme han når han soloerer.

Det var spørsmålet om han blir påvirket at å gjøre noe han ikke hadde gjort hvis ikke det var med kamera. Gjør noe som er litt drøyere bare fordi jeg er der. Uten at jeg nødvendigvis sier at jeg hauseer han opp. Det er det siste jeg gjør. Når jeg står der og skal filme så prøver jeg å bremse den så mye som mulig. Bare fordi jeg har ikke lyst til å filme noen som dette ned i veggen. Men det der er jo veldig diffus. Vanskelig tema egentlig.

Ja. Man burde egentlig hatt sånne bare cams der ute, som bare skruddet seg på automatisk når de var ute og frisolvert det. Ikke sant, jeg brukte jo det litt på håndholden. Men tipset er jo klart at det du får gjort samme i klattfilm da, det er bare å stikke ut og gjøre det, og droner er billig, og du får jo løst veldig mye av med å filme fra kregget og filme innsteget.

og så byttet du dronvinkeren når du er oppe i veggen, så får du jo helt sindssykt feit materiale. Og så hvis du er litt sprekterbeins, så rekker du kanskje å gå rundt da. Når du flyr halvveis opp, så rekker du å gå rundt, og så møter jeg på toppen på en måte. Det er jo litt sånn jeg har gjort da. Så det skal jo sies. Jeg driver ikke med løping, men jeg vil jo si at jeg har fått kjørt beina litt på noen av de innspillingene her da.

Jeg må jo praktisk gå rundt hele fukkingsfjellet med kamerasekk og masse... Jeg har jo 200 meter statisk tau da. 200 meter? Ja, eller nå er det en, men da hadde jeg 100 meter statisk tau i sekken. Som jeg har med i tillegg til RED-kamera og sånn type ting. Shit. Og så i tillegg til at jeg har det ene statisk tau, så er det litt sånn med det sikkerhetsmessige her også. Så nå bruker jeg... Jeg har også backup det med halvtau da, ikke sant?

Når du stikker klatret, så har du vanligvis to 60 meter stave, ikke sant? Så siden jeg har det 100 meter statisk stave, så har jeg to 50 meter halvtave, som jeg har med i tillegg til det. Som jeg bærer. Går det med sånn 90 liters sekt da? Ja, så jeg har en sånn 90 liter storsekt da, som jeg har. Så jeg har tre tave, så jeg har det statisk stave som jeg jobber på å belaste, men så har jeg et halvtave siden, som aldri er belastet på en måte da.

Annene aner at jeg bruker litt heise til å ha ut kamera sekken. Litt av hvis jeg ikke gidder å ha den, for det kan være klønt å jume og erm med den. Det er jo ganske... Det er det som er litt oppleveende for meg, at det er ganske krevende å dokumentere. Selv den vinterse greia. Der, da jeg ut av klatteret, er det en to-tre timers topptur. Og gå opp i nabolaget der, så er det mye topptur-going.

Men ikke nokt at det er permanent skin track heller. Så det var jo en par timers toppdur opp, vanligvis bare for å gå opp der. Og så er det jo plutselig, jeg vet da, søvne er tre, fire, fem kilometer da, på flatmark, og liksom bort til der det er toppet ut da, ikke sant? Så da begynner det å bli ganske mission da, på en måte når det er der alene, og så kommer du til toppen da, og så er det å rigge tevet, og så skal du bare kaste ut for den lina da, så rappler du ut for en 300 meter høy fjellveg da.

på en måte. Fester du mygg mikrofoner på deg med det? Ja, jeg prøver litt både og, men det er litt klønte, fordi at jeg kommer ut av rekkevidde, på en måte. Ja, men du, når jeg kjøpte drona, så gikk jeg til anskaffelse av de her. DJI'en. Og de styrer jo inn lokalt også. Jep, så vi har bytt det til deg da, for jeg hadde med en som heter Lars Børsjøn Amdahl, som var med å filme litt.

på den ene sommerfilmen. Og han hadde deg der, og det var jo helt genialt. Ja, det var helt genialt. Game changer. Ja. Det er mye løs som i intervju da, og voicing. På det her også, sånn. Jeg har liksom feite bilder av klatringen, og så har jeg intervjuer der, ganske grunder da, i om bestikninger, både i forkant og ettertid og sånn da. Som jeg legger på. Så, men det er ganske krevende ja, så det, jeg syns at det er liksom...

Jeg er ikke så tøft å klatre og sånt, men jeg føler meg veldig cool når jeg på en måte holder på sånn og går rundt, og da bare slenger ut for teiv og... Ja, det er jo da naturlig sikra, og så skal Rappe jobbe på midt i en 300 meters vegg og møte deg halvveis i veggen. Det er klart, det er jo litt omfattende greier det også, på en måte, slik å si det. Jaja. Men er det andre steder da en... Det er en stilprod ut for å si det mildt. Hva er det sann?

Nå har jeg vært litt borte. Jeg syker jo greit ut et par ganger. Jeg er jo i område med det, for å si det mye. Er det andre steder enn Oslo og Andersnes? Ja, det er 11 plasser i Norge som jeg har satt opp. Det er forskjellig. Det er Kristiansand og Vestveggen i Bergen.

Det er jo mye klatrecenter, og mye er jo bare en unnskylling for meg til å reise rundt på sted dere syns er sykt fett. Besøke og prøve å klatre center og klatre og sånn. Også er det jo litt sånn i kodet litt jeft da. Så en som er litt synd er at jeg har ikke noen i Nord-Norge, fordi at jeg prøver så hardt jeg kan å unngå å fly noe særlig. Med mindre absolutt må. Sånn litt sånn klimagreier og sånn jeg prøver på for min egen del. Så jeg har ikke noen i Nord-Norge da. Den nordligste er Trondheim.

Så det er kanskje litt dårlig. Kan du ikke arrangere noe remote greier? At du får en nøkkelperson i tromsø for eksempel til å ta seg av det? Jeg har snakket litt med et par klaterklubber og litt diverse som har sagt at de er gira på harer. Så vi må se litt på hvordan det får det til rett og slett. Men det hadde jo vært fint det ja. Men det er jo litt prøveprosjekt i år, kan du si rart på en måte. Ja, litt sånn som Brit Rock. At Tidnesenter her i Åndersnes bare fikk rettigheten.

Og så hadde vi en screening her. Ja, det er det det blir litt i Nord-Norge og sånt da. Men da er jo liksom halvlet litt av poenget er jo litt bortå da. Ikke sant? Jeg vil ikke at det skal være en sånn greie. Jeg vil at det skal være så ekte som mulig. Så jeg vil jo helst at det skal være liksom... Ja, men det er de med fail som bor i Tromsø, sant? Ja, det er bare flyttet. Noen drawbacks må det være. Ja. Men fett, da ses vi jo snart da. Kan du gjenta datoren i Norsnes?

Ja, skal vi se, må bare dobelsekke. Så det er jo da 24. januar på Tinder-senteret. Og så er det 25. så er det i Øststad da, på Støtt, er det dere heter den puben der. Nå husker jeg ikke det engang, jeg har bare tippet om dere å ha deg lokalt der. Så det, så det er jo på en måte, det går slag i slag da. Så det er nå den neste torsdag 11. januar i Oslo på Pokalen.

Og så er det neste tirsdag, så er jeg med på Høytundetake i Skien. Og så er det Songdahl, Bergen, Tindesentre, Volda, Kristiansand, Trondheim, Oppdal. Og så er det en tur T i Oslo på DNT-sentre der. Rådt. Så det blir jo et helsike det for samboeren min og ungenen alene mens jeg er borte på tur. Hun er helvede stålmodig med meg. Ja, men det er litt med om man ofrer.

Det er gangen i hele klatre Norge. Ja, forhåpig det. Ja. Nei, men Rått. Nei, jeg må bare takke for at jeg fikk komme på her da. Jeg setter jo skyldst stort pris på det også, for det er jo liksom akkurat det at dette er jo ikke noe sånn corporate opplegg. Det er jo bare det. Så, og han Daniel, som jeg har et selskap med da, men dette er jo på en måte mitt hjertebarn, så...

Så jeg trenger liksom virkelig all hjelp til at dette skal bli en greie. Og jeg trenger jo all oppmerksomhet og jeg trenger at folk møter opp da. Så, ja, krysser fingrene. Jaja, nei, men kult at du tok kontakt da. Vi er jo i samme branse, vi driver jo begge indie-produksjoner. Ikke sant? Ja, det var det jeg tenkte. Det var det jeg tenkte at liksom, også er jeg jo dritfan av podcasten din nå, så det var litt sånn at... For det er jo ikke noe hemmelig, jeg trenger ikke å holde det hemmelig her, at dette her, denne episoden, den er jo E.

som har invitert meg selv til. Jeg skal jo ikke skryte noe. Men det er jo liksom poenget at Før så var han sånn at nei, han skulle ikke være fram på og skulle ikke skryte til seg selv og skulle ikke noe sånn da. Men etter hvert nå så tenkte jeg at han må være fuck det, og så må han bare gi gass. Jeg er dritfan av podcasten din og tenkte at bare, shit, den er cool. Hvorfor ikke sende melding om å prøve å invitere meg selv? Du og Gira Kis og

Vi har mye felles kompisar, så da passer det bra. Fantastisk. Da sees vi på Andersnesen. Det heter det. Jeg sier alltid i, men det heter på. Ja, og så får vi forhåpentligvis klatre litt. Det er det mest viktige med å stikke ut. Ja, jeg har en brekk tå, så jeg går rundt med en stor støvel. Men jeg klatre litt med den.

For jeg håper jo Mattias kommer til å være der og sånt da, så jeg får se om vi krasjer på hyttene hos oss, eller så får jeg se hvor det blir. Ja, men kult. Du kan også krasje i kjellen vår. Hvis du trenger overnatting her, kan du krasje oss med. Jeg sover i bilen nå, vet du. Ja, du kan helt seriøst sove her. Bare si fra. Ja. Nei, men takk for nå. Jeg vet ikke hvordan dette funker. Det er de av oss som ser og de av oss som er her for å entrettene.